De ti hjulene har trillet i mål, etter å ha trillet gjennom et utrolig vakkert land

Målet er nådd

Soppene kommer hjem

Vi er i mål

Da er vi kronet

Glassene fylles med champagne

Skål

distansen er i boks

Vi skriver oss inn i boka

Banner i veikanten på vei mot Lindesnes… her er noe på gang ja.

Søndag ettermiddag ca 15.26 trillet de ti hjulene inn mot Lindesnes Fyr, forbi en allè av norske flagg, familiemedlemmer, kollegaer og venner,  over den røde løperen og gjennom målsnoren.  og det var et faktum at vi hadde tilbakelagt 2750 km på sykkelen og virkelig gjennomført vår eventyrlige tur, som startet som en “vill” ide for to år siden, og som vi nok den gang ikke hadde trodd vi skulle gjennomføre.   

Vi ble hyllet som konger og dronninger, og fikk mange gode velkomstklemmer.  Ikke lenge etterpå ble vi også “kronet” og oversprøytet med champagne av velkomstkomitègeneralen Jarl Abrahamsen.   Glassene ble fylt med deilig champagne og vi kunne utbringe en skål for alle de oppmøtte og også for oss selv   Etterhvert bar det opp til fyrboligen til fyrvokter Kjell Olsen hvor vi skrev oss inn i boken hans, og fikk en plass på fyrets hjemmeside.  En spesiell opplevelse.

Det var en fantastisk velkomst, over all forventning, noe vi satte stor pris på.  Og kvelden ble avsluttet med en kjempegod middag på Bryggekanten sammen med våre gode venner og familie. Stor takk til alle.

 

Til og med værgudene var med oss da vi ankom Lindesnes. Vi hadde nemlig syklet fra Kvinesdal i et øspøs regnevær som stakk i ansiktet og gjorde turen kald og sur.  Men vi er jo blitt vant til vær og vind så alt gikk likevel bra helt til vi kom i første bakke etter Rosfjord, da hørte vi noen rop i bunnen av bakken. og der sto Mette med sykkelen, men pakkebærer med bagasje lå på asfalten.  Knekt pakkebærer?  Heldigvis var det “bare” skruene som som hadde løsnet, så det var mulig å få det fikset.  Lokale kjente kom kjørende forbi og de fikk skaffet en ny skrue, resten ble stripset sammen slik at den holdt greit på turen videre.

Vi forserte de tunge bakkene oppigjennom og kom oss over til Spangereid uten flere uhell.  Været lettet også etterhvert så turen ut til Lindesnes var litt mer behagelig.  Vi sang og koste oss og var samtidig litt vemodige der vi tråkket våre siste kilometere på vår fantastiske tur.

Nå har roen senket seg, klesvasken er tatt og alt “dilldall” og øvrig utstyr er ryddet bort for denne gang. Så nå er det tid for å slappe av litt og mimre litt om alt vi har opplevd.

Vi er alle veldig imponert over det flotte landet vi bor i. Vi har fått sett hele kysten på nært hold, og stiftet nærkontakt med mange fjelloverganger, sett mange vakre idylliske steder med nydelig natur, velholdte hus og flotte gårder, andre steder som heller er mer stusselige, med mye fraflyttede hus og industribygg som står og forfaller.  Men alt med sin sjarm og sin historie. Overalt har vi møtt  hyggelige og blide mennesker som gjerne har tatt kontakt med oss for å høre hvor vi kommer fra og hvor vi skal. Vi har også møtt mange andre syklister, fra inn- og utland. 

Alt i alt så er vi kjempefornøyd med vel gjennomført tur, og mange opplevelser og erfaringer rikere. De 2750 (og 240 m) er tilbakelagt over 32 dager, stort sett sol i 13 dager, pøsregn i 9 dager og overskyet og tildels tåke i 10 dager.  Vi har vært utrolig heldige med vinden, flere av dagene uten vind, noen dager i medvind, og veldig lite motvind. 

Det har også vært veldig gøy at så mange har fulgt oss på bloggen, og at mange har kommentert våre innlegg, sendt tekstmeldinger og ringt osv.  Takk til dere alle.

 

 

En etappe igjen

Nå er siste frokost inntatt og vi er snart klare for å starte på siste etappe. Det skal bli godt å komme hjem, men er likevel litt vemodig at en fantastisk tur snart er over. 

Gårsdagens etappe gikk stort sett på E39.  Vi startet fra Egersund kl 07.00 og syklet i 2 km før regnet kom.  Så da var det bare på med fullt utstyr og trø videre…  Vi trodde trafikken ville bli den største utfordringen på denne etappen.  Men der tok vi feil, spilemannen slo nemlig til igjen.  Rett etter Ueland så det PANG og så PANG igjen i Oddvars hjul, og så var det på’an igjen.  To spiler hadde røket i hans nye bakhjul. (måtte være “gammelt” nytt).  Riktige spiler og spesialverktøy for å få av kransen manglet, så da var det å sykle videre mot Moi og prøve å få reparert den. På veien røk to spiler til.  For å gjøre en lang historie kort, endte det med at Linn og Magnus hentet Trond sin sykkel på Sjølingstad, kjørte til Flekkefjord hvor vi var kommet, og overleverte den der, tok med seg Oddvars sykkel til Jonny i Kvnesdal for reparasjon.  I kvinesdal hadde de heller ikke riktige spiler, så dessverre kommer ikke Oddvar i mål på sin eldgamle Kilimanjaro……. men det var ikke langt unna. 

I går hadde vi en deilig avskjedsmiddag, og har hatt en god natt søvn så nå pakker vi sammen og tar fatt på siste etappe.  For å ikke gjøre det for enkelt så tråkker vi over Jåsund, en siste test av vår økte muskelstyrke.

 

 

De ti hjulene rykker stadig nærmere……

Nå har de ti hjulene rullet helt til Egersund.  Her har vi slått oss ned på Steinsnes Camping i ei hytte på hele 15 kvm. Vi kom hit i sol etter å ha syklet fra Stavanger i regn i flere mil, så det passet veldig bra med klestørkevær.  Regn til tross, så føler vi oss utrolig heldig med været i dag, da vi har hatt MEDVIND over hele Jæren, hvor ofte får man oppleve det???  Turen over Jæren er flott, selv i regn.  På hele turen har vi truffet på mange forskjellige dyr, og i dag var det lamaer på beite som var det mest spennende.  Vi har også inntatt et kjempemåltid på Kosen Kro rett over veien,  der koste vi oss med et  skikkelig oppbyggende måltid bestående av de største hamburgerne (333 g) og masse pommes frites. og selvfølgelig softis til dessert, så nå er vi snart oppe i hurtigrutevekten igjen

I går gikk turen fra Bømlo, videre til Haugesund hvor vi lunsjet og spiste softis i solen, og  kikket etter kjendiser som skulle på filmfestivalen, men vi så ingen.  På vei ut av Haugesund inntraff turens andre fall, plutselig hørte vi et smell og der lå sykkelen rett ut på sykkelstien og Mette lå i enga i det nyslåtte høyet.  Flaks i uflaks, hun fant det mykeste underlaget på hele Nordkappruta., så det gikk bra.

Turen gikk videre over  Karmøy, og vi rakk siste ferge til Stavanger.  Øyhoppingen her ble unnagjort i nydelig vær og mye av ruta gikk tett ved sjøen, en fin tur og passelig anstrengende terreng, stort sett sol hele dagen, men noen truende skyer og regndråper innimellom (men soppene fikk hvile)

I Stavanger tok Christina og Johnny i mot fire hesteluktende syklister med åpne armer, oppredde senger og nybakt eplekake og is.  Det var deilig og vi tok godt for oss . Takk til vertskapet for hyggelig kveld og deilig servering og overnatting langt over den standarden vi er blitt vant til!! 

I kveld er siste kvelden hvor vi camper sammen i køyesenger på hytte, og vi har rullet ut soveposen for siste gang på denne turen.  I morgen kveld satser vi på litt høyere standard!!

I morgen er siste etappe før sjarmøretappen til Lindesnes på søndag.  Etappen var planlagt over Jøssingfjord, men da vi kom hit viste det seg at Rally Sokndal arrangeres i morgen, og denne veien blir stengt i flere timer, så da er valget enten å være ”rallyfaste” her eller ta E39 fatt.  Så da starter vi tidlig og håper på lite trafikk, og kan jo være glade for at vi slipper de tøffeste bakkene på riksvei 44. 

“Afterbike” på takterrassen hos Christina og Johnny

Jensens kledd for vær og vind

Fantefølget har inntatt Steinsnes Camping

 

240 mil fra Nordkapp… i bilder

200 mil feires på MC Donalds

For et slit

Nyter sol og utsikt på ferga

Liv og røre i veikanten

Stadlandet og Vest Kapp

boligen vår på Smørhamn Handelsted

Brobestigerne på vei til Bømlo

Rekefest på Bømlo

Noen glimt fra Ålesund til Bømlo…..

240 mil på sykkelen siden vi forlot Nordkapp

Vi begynner å nærme oss hjemlige trakter og har nå slått oss ned på bryggekanten i Kulleseidkanalen midt på Bømlo.  Startet oppholdet her med et fantastisk rekemåltid på brygga, kjøpt på Joker 300 m fra sjøbua vår. (endelig butikk i nærheten slik at vi slipper å sykle milevis med middag i bagasjen.) Det smakte godt etter 8.5 mil på sykkelen på blant annet kronglete og hullete sykkelstier ut av Bergen.  Det var heller ikke så verst med svele m. brunost på ferga fra Halhjem til Sandvikvåg. Vi lever godt på sveler og vafler på fergene, og de lever godt på oss.   Dagen i dag har vært nydelig, varm og god med passelig medvind. Til dels bra veier bare vi kom oss ut av Bergen.  Har prøvd å følge sykkelrute 1 men ikke like lett å finne alltid, skiltingen er veldig dårlig, heldigvis har vi Oddvar med oss som gjerne spør alle han ser om råd vedrørende retning, stigning, underlag osv. osv. 

Vi har også på vår ferd fra Atlanterhavsveien vært en tur innom Ålesund (Jugendbyen).  En fin og spesiell by med bebyggelsen rett i sjøen , mange flotte bygninger og mye liv. Her var det full fart med forberdelser til VM i seiling. Her bodde vi på hotell og slappet av og koste oss på kvelden og hadde en avslappende formiddag (en halv hviledag), hvor Mette og Carl Ove fikk handlet seg nye sykkelshorts da de har klart å slite ut sine på den laaange turen.  Trønderne hadde også inntatt byen da det var cupkamp mellom Ålesund og Rosenborg, heldigvis hadde vi forlatt byen før seieren til Ålesund var et faktum, for da var nok ikke stemningen like høy hos trønderne.

Etter mye om og men fant vi veien ut av Ålesund, ikke like enkelt når det ikke er lov å sykle hvor en vil.  Skilitingen er kun for bilister har vi skjønt.  På veien kom vi over Moa-senteret og luktet oss fort frem til McDonalds hvor vi feiret 200 mil med Ålesund FK-meny.

Ferden gikk videre i solen gjennom flott landskap til Sulesund og videre med ferga over til Hareid.  Planen var å sykle ca fem mil da det tross alt var hviledagen. vår.  Men fint vær og passelig kupert vei gjorde at vi bestemte oss for å sykle noe lenger og bestilte hytte ved neste ferjeleie, Årvik.  Det vi ikke visste da var at det var manga lange seige bakker på den siste strekningen, blant annet en lang bakke med 10% stigning.  Så brått var hviledagen over og beina fikk kjørt seg skikkelig de siste milene. 

Fra Årvik dro vi videre neste dag over Stadtlandet, vi sto for fristelsen til å sykle ut til Kapp Vest, da det var nok av lange bakker å ta fatt på den veien vi skulle, nemlig til Måløy, og videre til Bremanger, hvor vi overnattet på Smørhamn Handelsted. Vi skjønte fort at vi ikke var de første Lindesnesere som hadde inntatt dette stedet, dama tok oss på dialekten og lurte på om vi kjente Norman Udland m/følge, som viste seg å være fetteren til utleier. Et koselig sted midt på brygga, så vi sovnt til bølgeskvulp.

Neste morgen var det igjen klar for sjøreise, på brygga ble vi møtt av en million knott som la sin elsk på de muskuløse leggene til Oddvar.  De ble fort både byllete og blodige, selv om han kjempet i mot som en helt.  Heldigvis fikk han reddet seg ombord i båten, og etterhvert begynte leggene å normalisere seg.

Vi har også forsert alle bakkene over Gulen, før vi tok ferga over Sognefjorden.  Natta ble tilbrakt på en bitteliten hytte på Nautesund Camping. Den flotteste vi har sett, men mest for permanente campingvogner.  

I går ettermiddag ankom vi Bergen, i strålende sol, og bryggen i sitt ess og alle de japanske turistene var på  plass med kamera større enn seg selv, Halvliterne hylte og skeik mot oss så det var bare å få satt seg ned og nyte en.  Mens vi satt i sola og koste oss begynte ringerunde for å skaffe overnatting. Det var en nesten umulig oppgave, ikke en gang den unge kelneren hadde plass til oss på hybelen, selv om vi tilbød ham å trille ut underlagene og soveposene på gulvet hans.  Rihannas konserter var noe av årsaken til at til og med alle campinghytter på alle campingplasser var fulle.  Tilslutt fant vi rom i herberget, Montana Vandrehjem langt oppe i fjellet.  75 min på sykkel rett opp.  Heldigvis klarte vi å få overtalt en bussjåfør til å ta oss med på en allerede stufull buss, til stor jubel fra oss, og heller laber stemning hos øvrige passasjerer. Takk til Tide Busseselskap. Siden de var så velvillige tok vi oss noen ekstra turer med bussen, ned til byen og opp igjen ved midnatt. Haddde en tur på Jeppes hvor Madsens venn Øystein Nybø slo følge oss.

I morgen går turen videre over til Araberøya Karmøy og en stopp i sildabyen Haugesund. Nå er vi skikkelig i farta og har lagt hviledagene på hylla, og regner derfor med å være hjemme før beregnet.  Går alt bra så regner vi med å nå MÅLET søndag en gang.

 

Fra høyfjellet til Atlanterhavsveien – i bilder

Lunsj i regnet

Pølse-Jensen

“soppene” tråkker og tråkker

Klare for rulleski-VM i Aure/Kristiansund

Storseisundsbroa på Atlanterhavsveien

Yess, endelig på toppen av bakken

Fra høyfjellet til Atlanterhavsveien

9 august våknet vi i hytta på Lonin til åpne sluser.  Etter frokosten var det på med “sopputstyret” og trø igang pedalene.  Turen gikk nedover fra fjellet til Åfjord hvor vi provianterte bananer, wienerbrød og annet snacks til trøst i regnet.  Deretter syklet vi til busskafeene hvor måltidene ble inntatt.  Vi ankom Brekstad (sør for Bjugn) i styrtregn.  Vi trodde ikke slusene kunne bli så åpne.  På Brekstad ble vi møtt av Finn Olav og Laila Odde, som åpnet både garasje og hus for 4 drukna syklister .  Her fikk vi streng beskjed av Finn Olav om å parkere sykler i den tørre garasjen, legge våte klær i vaskemaskinen, og deretter gå rett i dusjen.  Vi fulgte hans ordre og det var herlig.  Etter at alle var rene og pene igjen, så bar det til kjøkkenet hvor Finn Olav og Laila serverte oss selvfisket fjellørret fra hytta med blomkålsuppe til forret.  Hvis paradis eksisterer – så er det hos familien Odde på Brekstad.  Etter en fantastisk sightseeing med herr Odde rundt hele Ørlandet bar det hjem til familien Odde for å spise kveldsmat og smake litt på hjemmelaget likør. 

10 august startet vi fra Brekstad i overskyet vær med vinden i ryggen.  Det bar med båt over Trondheimsfjorden til Tjørsvikbogen hvor Petter Northug nettopp hadde rullet forbi.  Vi syklet mot Aure hvor det i disse dager arrangeres VM i rulleski.  Dessverre kunne vi ikke delta, da vi hadde glemt skiene.  På Aure møtte vi to syklister fra Australia, som Oddvar forærte sitt sykkelkart.  Turen bar videre til Kristiansund hvor vi strandet på bussterminalen.  Først da skjønte vi at det ikke er mulig for syklister på komme seg videre fra Kristiansund uten buss eller bil.  All verdens nye ting som undersjøiske tunneller hindret oss i det.  Men,vi møtte et vennlig og velvillig ektepar (han var vaktmester i byen), som kjørte oss rundt for å finne overnatting.  På byens campingplass var det fullt av utøvere til VM, og ingen plass til syklister fra Lindesnes.  Men, vi endte opp på Astoria Hotell og spiste et eventyrlig måltid på Smia fiskerestaurant.  Her kom vi i prat med to ektepar som var på seiltur.  Tilfeldighetene ville det slik, at det ene paret hadde vært på cruise i 1995 sammen med et ektepar fra Lindesnes kommune.  Disse viste seg å være Mettes tante og onkel.  Verden er enda ikke så stor.  

I dag våknet vi til lettere skydekke.  Vi stilte på bussterminalen kl. 08 57 for å være sikre på plass på bussen.  Sjåføren studde inn bagasje og sykler, og vi satt på bussen for å vente på flere passasjerer.  Det ble ingen flere enn madsenjensenpåtihjul. Etter den undersjøiske tunnellen (5,7 km) så var vi på Averøya og i starten av Atlanterhavsveien.  Været ble bare bedre og bedre utover dagen.  Det ble en nydelig dag over denne flotte strekningen hvor du faktisk talt sykler med pedalene nesten i tanga.  Vi møtte en lokal syklist som tok sjansen på å sykle med oss til nærmeste vaffelbu.  Her nøt vi nystekte vafler i stekende solskinn.  I følge den lokale syklisten var dette den beste dagen de hadde hatt i sommer. Det var tøft å reise seg igjen for å ta fatt på de neste milene ut mot Bud.  Det var et koselig lite sted med et bittelite sentrum.  Her ble siste rest av nisten inntatt før vi satte kursen mot Bjølstad camping, et par mil nord for rosenes by, Molde.  Her har vi tatt inn på hytte med italienske naboer. 

Under hele turen har vi stoppet i både opp og nedoverbakker for å ta bilder av fylkes og kommuneskilter.  Ett av mange gode tips vi fikk av de erfarne syklistene Oddveig og Bjørn fra Bodø, som vi hadde følge med på hurtigruta fra Bergen til Trondheim.

Bilder vil komme så fort vi har bedre dekning:-) 

Gutta staker nå ut kursen for morgendagen som går til Ålesund.  Her skal vi slappe litt av på lørdagen for å hvile syklene:-). De har tross alt rullet 1880 km.  Stakkars sykler:-(